Beirut
Dag en er over i Beirut og denne dagen har vært spennede og litt forvirrende. Vi startet dagen med et møte på Norwegian People`s Aid (NPA) sine kontor her i Beirut der vi møtte landsdirektøren Waffa og hennes stab. Der fikk vi en liten innføring om prosjektene Woman Can Do it og Youth Can Do it som fagforbundet i samarbeid med folkehjelpa finansierer og hvordan situasjonen er rundt i de forskjellige leirene. Jeg vil komme tilbake til disse prosjektene i løpet av uken, dette er prosjekter som er satt igang i flere av leirene som vi skal besøke de nærmeste dagene. Her møtte vi to jenter Amal og Safia som skal være med oss hele denne uken, de jobber i NPA og har oppgaver innen for disse prosjektene.
Neste møte var hos den Norske ambassaden.Dette er da mitt første besøk så det var en ny opplevelse bare det å komme inn til ambassaden. Vi måtte igjennom sikkerhets kontroll der de gikk igjennom sekkene våre for å sjekke at vi ikke hadde med noe ulovlig inn. Det var heller ikke lov å ta noe form for bilder der. Det er litt kjedelig for det var kjempe fint der.
Lunsj spiste vi på NPA sine lokaler sammen med de vi traff tidligere i dag.
Etter lunsj reiste vi ned til UNRWA (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees) der møtte vi assisterende direktør Roger Davids. Han fortalte om hva UNRWA gjør for de palestinske flyktningene. UNRWA ble opprettet i 1950 for å serve de palestinske flyktningene. Det er vanskelig å få et riktig tall på hvor mange flykninger det er i Libanon men jeg følger UNRWA sine tall og de sier ca 455,000 registrerte flyktninger i Libanon. Alle UNRWA sine tjenester er gratis.Her kom det fram en del infomasjon om hva som foregår i flykningsleirene og hvordan palestinske flyktninger egentlig har det.Palestinske flyktninger har ingen rettigheter her, de har ingen rett på utdanning, helsetilbud eller statsborgeskap. UNRWA finansierer utdanning for de palestinske flyktningene, de betaler en sum til skolen og flyktningene får en liten sum til å kjøpe bøker og slikt for. De får ikke lov å utdanne seg til foreksempel advokater, tannlege, doktorer eller rådgivere. Hvis de går ut i jobb får de dårlige lønns og arbeidsvilkår en en libaneser hadde fått. Jeg vil komme mer tilbake til dette temaet i neste innlegg.
Etter besøket var vi turister i Beirut, vi ble kjørt til en plass som blir kalt down town Beirut, her gikk vi inn i en moske. Vi jenter som
ville inn måtte kle oss i noe som lignet en kjole med hette,husker ikke helt hva det het og vi måtte ta av skoa. Mannfolka kunne gå kledd som de var og bare ta av seg på beina. Ganske så spesielt syns nå jeg,men morsomt å prøve noe nytt :) Var kjempe fint der inne, det vil komme bilder forhåpentligvis i løpet av morgen dagen,internett koblingen på hotellet har dårlig signaler så får ikke lastet opp bildene i dag. Vi fikk en guidet tur gjennom de mer «finere» strøkene med butikker som blant annet Dior, blei lite shopping for det er en smule dyrt der kan man si.I morgen skal vi besøke den første flyknings leiren Shatila og det blir spennende. Tenker mye på hvilke inntrykk jeg vil sitte igjen med og hvordan det egentlig er i leirene. følg med på oppdateringene i morgen, da kommer jeg sterkere tilbake!
Som jeg skreiv lengre oppe, vil komme mere utfyllende fra de forskjellige plassene vi har vært og bilder, men internett detter til stadig ut så jeg får avslutte å prøve å poste det jeg har fått skrivd. Vært tordne vært i 2 netter nå så det er vel kansje grunnen.
God natt :)
Flott beskrivlese av hvordan man jobber med solidaritet i praksis. Gleder meg til å følge deg videre, Charlott:-)))
Klem fra Marianne