Ambassadør for Fagforbundet – Reisen til Libanon!

FØRSTE REISEMÅL LIBANON!

Sterke opplevelser!

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet tirsdag 9. oktober , 2012

I dag har vi vært og besøkt flyktningsleiren Shatila som ligger i Beirut! I følge UNRWA (FN-organisasjon for palestinske flyktninger) sin statistikk er det mer en 8500 registrerte flyktninger i leiren.  Jeg var veldig spent og viste ikke helt hva jeg skulle forvente meg for å være ærlig, jeg visste ikke hva jeg ville se og hvordan jeg ville reagere. Nærmeste nabostrøk til leiren heter Sabra, det er et meget fattig strøk å det var ikke vanskelig å se. Mange mennesker, små butikker eller skjul med alt du kunne tenke deg av varer.  Den første plassen vi skulle inn å se på var gravplassen for de mange hundre menneskene som blei drept i Sabra og Shatila under massakren i 1982. Plassen var tydelig preget av denne tragiske tiden. 

Videre gikk ferden lengre inn i Sabra, trange gater, mye mennesker og en veldig strek lukt som var veldig intens. Det luktet surt rett og slett. Rett borti gata var det en stor søppeldynge. Akkurat når vi gikk forbi tømte de søppel der, det som jeg syntes var grusomt var hun damen som gikk med babyen sin på armen og leitet i søppla.  Jeg trodde dette var det værste, men det var det ikke. Når vi kom lengre opp i gaten kom vi til leiren Shatila.  Her kom alt av følelser pøsende på. Der var det også mange små butikker, man kan se for seg en landsby bare med trange gater, mye mennesker og høy blokker. I denne leiren får de ikke lov av libanesiske myndigheter til å bygge ut i bredden så da bygger de like godt i høyden.  Da kan dere i grunn tenke dere hva som fort kan skje, det raser. Her er det snakk om mange etasjer for en grunnmur som bare er laget for maks 2 etasjer.  Til lengre inn vi kom til verre blei det, i disse trange gatene kjørte det folk på mopeder og her sier jeg bare PASS OPP!  At det har skjedd ulykker der inne tviler jeg ikke på, de kjørte i stor fart og tutet.  Jeg snakket med Haifa Jammal som jobber i Norsk Folkehjelp og hun sa at her måtte man bare passe seg for de bare kjørte på.  De brydde seg ikke om folk var i veien, det var den som gikk i gaten som måtte flytte på seg.  Når jeg kikket opp i luften så jeg strømledninger og vannrør henge sammen, hårreisende spør du meg.

Mine tanker opp i alt det her er faktisk vanskelig å beskrive, jeg synes dette var veldig tøft å se. Unger med mye sår i fjeset og på kropp og skitten tøy som flyr i gatene, ungdommer som driver med rus og som sitter med vannpipen midt i gatene. Jeg blei rett og slett kastet rett inn i virkeligheten med hode først i dag, noe som tar tid å fordøye. Bo forholdene som de har er helt for forferdelig, de bor gjerne stor familier på en liten 2 roms. Å dette er ikke snakk om flotte rom, det er betong gulv og vegger, og strømmen går stadig vekk. Min første tanke er at vi har det veldig godt hjemme, her sitter jeg ofte og klager på ting jeg ønsker meg eller ikke har og så sitter det faktisk flere familier som ikke har verdige bo forhold engang.  Tankegangen blir en annen fra nå av hvertfall.   

 I leiren har de startet prosjektet Woman Can Do It (WCDI). Målet med dette prosjektet er å forbedre rettighetene til palestinske kvinner og at de skal få mer politisk innflytelse i samfunnet. Vi var så heldig å få komme inn å se hva de snakket om og hvordan opplegget var. Når vi kom inn satt det en gjeng med damer rundt bordet og gjett om de var engasjert.  Når vi kom var temaet kvinners rettigheter og en morsom ting de snakket om var forskjellen på kvinner og menn. De skreiv opp en liste på hva kvinner og menn gjør på 24 timer og sammenligner opp mot hverandre. ” mannfolkene drikker kaffen mens kvinnene lager den” var ett av temaene som kom , de var vel alle enige om at kvinner jobber mer en menn.  Andre temaer som var aktuelle var kommunikasjon, både hvordan å kommunisere og viktigheten av det. Her spiste vi også lunsj med disse damene som var på prosjektet. Etter lunsj gikk ferden videre til møte med de lokale partene i WCDI prosjektet, der fortalte vår guide Safia Darwis om prosjektet. Hun har hovedansvaret for dette prosjektet.

Etter møte ble vi delt inn i grupper på 3, nå skulle vi på kaffe besøk til en palestinskflyktning i deres hjem. Her vil det komme ut et innlegg om henne og familien som Ingunn Eriksen skriver. Når det er klart skal jeg linke det opp på siden slik at dere får lest dette. Er virkelig verdt å lese det, her få vi en historie fra en famile som har bodd der i mange år.

Avslutning med besøk Gaza Building i Sabra og middag med PARD ( The Aid for Relief & Development) , WCDI og  ungdommer fra YCDI (Yout Can Do It).  

Vært en lang dag i dag med mange inntrykk som skal fordøyes. I morgen er det en ny dag og da skal vi til leiren Ein El Helwe.

 

 

Noen sjarmtroll som ville gjerne at vi skulle ta bilde av dem. De stilte opp flere ganger! Dette bilde rører noe inni hjerte mitt.

 

Annonser



(Kun synlig for administrator) *

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Ambassadør for Fagforbundet – Reisen til Libanon!" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Hjemmeside, Nettbutikk og web design fra Lykke Media AS | Server fra PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.